Stjernebilder i en feministisk mystikk – «Recollection» 2001
«Recollection» 2001
Tekst av Øystein Loge
Kunsthistoriker, Sjefskonservator ved Drammen museum.
Det er feminine verdier Mona K. Lalim feirer i sin kunst.
På 1990-tallet skapte hun seriene «Rose», «Kala og amaryllis» og «Magnolia». Hennes utstilling nå, «Recollection», utvider denne fordypelse i den feminine mystikk.
Men perleradene og juvelene som nå kommer til syne unndrar seg enhver klar gjenkjennelse som smykke-objekter. Dette er ikke stilleben med smykker og presiøse gjenstander, som hos Frats Bøe. Hennes metode går langt ut over det tradisjonelt eller akademisk figurative. Dette er ikke beskrivelser, det er besvergelser.
Nå kan jo faktisk også klart beskrivende gjengivelser av gjenstander utføres på en slik måte at bildet blir ladet med en dimensjon som gjenstanden i seg selv ikke nødvendigvis formidler. Vi kan bare tenke på nederlandske stilleben fra 1600-årene hvor skalldyr, druer, glass, sølv og porselen får en utstråling som gjør symboldimensjonen åpenbar.
Og vi skal heller ikke late som om ikke presiøse gjenstander også i seg selv kan tilkjennegi en magisk og symbolsk verdi. Det kan vi se i gamle katolske og ortodokse kirker. Når kirken i middelalderen ble kritisert for sin rikdom og sitt store forbruk av gull og edle stener i sitt liturgiske utstyr, ble det vist til at gullet og smykkene talte om guddommen og det guddommelige lys. Og uansett hva man vil mene om kirkens rikdom i en fattig verden, fetisjens magiske kraft er indiskutabel.
Det er en slik magisk kraft Mona K. Lalim fremmaner i sine perle-eventyr.
Den språklige bakgrunn for bildene hennes dannes av det vi vet om magien i det smaragdbesatte gull korset, og perleradene om en delikat kvinnehals.Og også av malerienes befatning med skjønne gjenstander, i kunsthistorien.
Men Lalim maler ikke smykker som gjenstander. I hennes eventyrlige verden er de som stjernebilder. Perler og funklende juveler stiger frem i overflaten, og blir borte og svinner hen i dypet, som stjerner i den kosmiske nattens mørke.
Constellations in a feminist mystique – "Recollection" 2001
"Recollection" 2001
Text by Øystein Loge
Art historian, chief conservator at Drammen museum
Feminine values are celebrated in Mona K. Lalim’s art.
In the 1990s, she created the series of paintings "Rose", "Kala og Amaryllis" and "Magnolia". In her recent exhibition, "Recollection", she expands her exploration into the feminine mystique.
The pearls and the jewels that we are now faced with evade any clear resemblance to objects of jewellery. These are not still lifes made up of gold and precious stone, as in the case of Frants Bøe. Her method goes beyond the traditionally or academically figurative. These works are not descriptions, they are incantations.
Now, in fact, pictorial representations of objects can indeed be carried out in such a way that the painting is loaded with a dimension that the object itself does not necessarily convey. We can only think of Dutch still lifes from the 17th century where shellfish, grapes, glass, silver and porcelain possesses a charisma which makes their symbolic dimension obvious.
Nor let us pretend that precious objects, too, may not manifest a magical and symbolic value. This becomes apparent in the case of the Catholic and Orthodox churches. In the Middle Ages, when the Church was criticized for its wealth and its conspicuous consumption of gold and precious stones in its liturgical equipment, it was argued that the gold and jewellery spoke of divine light and the deity. Whatever you would like to make of the wealth of the Church in a miserable world, the magical power of the fetish remains indisputable.
Precisely this magical power is what Mona K. Lalim conjures up in her pearl adventures.
The linguistic backdrop for her paintings is informed by what we know of the magic of gold crosses set with emerald stones and pearls around a woman's delicate neck. As well as the paintings' dealings with beautiful objects – in art history.
However, Lalim does not paint jewellery as objects. In her brave world, they appear as constellations. Beads and sparkling jewels rise to the surfaces, then disappear and sink into the depths, like stars in the darkness of the cosmic night.