"Recollection"
The catalogue exhibits paintings from the series "Recollection". I have been working with the series over the period 1997 - 2000. The concept is, however, resting on a common idea, which has been conceived over a shorter period of time. I have previously adopted the same methodology when working on the series "Rose" 1992 - 1994, and "Kala and amaryllis" and "Magnolia" 1994 - 1997.
The line of thought and inspiration for these series are thus sharing the same concept. The theme is the flower series is, as well as the structure of the picture surfaces with lines, circles and pearled forms in "Recollection" all share a common female reference.
The symbolic, female objects create non-existing fragile illusions, points of reference to sensuality, beauty and the history of art. My main idea is to create a firmly organized unity, which provides a compound harmony. The repetitive use of a motive is a mean of repeatedly trying to bring to light creative images. The paintings are depictions of sensuality.
The idea of creating something from nothing - from the bare white canvas - designing a unique pictorial universe, a selfsustaining illusion, is what makes painting absolutely, magical and fascinating. The search for beauty is a force in the universe, in the life of mankind and an essential basis for my work.
Working with paintings often conceals the true realities of life. It requires openness - the ability to listen to inner processes - vulnerability and honesty, a distinct focus through the "glance", which requires profound concentration.
A too theoretical and intellectual approach may damage the artistic process.
Art is an abstraction of, and a means of understanding the reality of life. My path to the realm of art has developed through university studies of art history. The experience gained through these studies helped me to understand that my relationship with art had to be developed and refined by other means: - a liberation of my senses was achieved when I became a performing artist.
The orientation towards evaluation and analysis - the basis for the theory of art - has provided inspiration and pleasure in my work. In conclusion I would therefore like to refer to the statement by Leonardo de Vinci explaining how an artist may apprehend a "nature-decided beauty".
"The artist mind should constantly alter the figure of events or persons which has caught his interest - to an equal number of abstract conceptions. He should organize these and derive a set of common rules from which to establish a basis always observing the setting, the occasion as well as light and shade."*
*"A history of Estetics" London 1956, Katharine Evertt Gilbert and Helmunt Kuhn
"Recollection"
I katalogen viser jeg malerier fra serien "Recollection". Arbeidet med serien har strukket seg over de tre seneste årene fra 1997 - 2000. Valget har falt på ett tema, konseptet er bygget over en felles idé for bildene som har kommet i løpet av et begrenset tidsrom. Denne arbeidsformen var også utgangspunktet for seriene "Rose" fra 1992 - 1994, og "Kala" og amaryllus' og "Magnolia"- seriene fra 1994 - 1997.
Tankegangen og inspirasjonen bak seriene er lik. Motivene i blomsterseriene eller oppbygningen av billedflaten med linjer, sirkler og perleformer i "Recollection" har et felles utgangspunkt i kvinnelige referanser.
Bildenes kvinnelige, symbolske objekter danner ikke eksisterende romlige skjøre illusjoner, møtepunkter med referanser til sanselighet, skjønnhet og kunsthistorie.
Ideen er å skape en fast organisert enhet, som gir harmoni i det sammensatte. Repetisjonene, spillet med motivet er et middel til igjen og igjen søke å finne frem til bildene som danner seg. Maleriene er avbildninger av sanselighet. Ideen om å skape utifra intet, - det tomme lerret, bygge opp en egen billedverden, en illusjon i seg selv, gjør maleri magisk og fascinerende. Skjønnhetslengselen er en kraft i universet og i menneskenes liv, og er vesentlig i mitt arbeid.
Mange av livets sannheter skjuler seg i arbeidet med bilder. Det kreves åpenhet, evnen til å lytte til indre prosesser, sårbarhet og ærlighet, - et klart fokus gjennom "blikket" som krever dyp konsentrasjon.
Intellekt og teori kan lett være skadelig for kunsten.
Kunst er abstraksjoner av og en kilde til å forstå virkeligheten. Min vei til kunsten gikk via kunsthistorie studier på universitetet. Erfaringen ga meg innsikt i at mitt forhold til kunst måtte gå via andre kanaler, gjennom sansenes frihet ved selv å bli utøvende billedkunstner. Kunstteoriens innretning mot vurdering og analyse har gitt meg inspirasjon og glede i eget arbeid.
Derfor vil jeg avslutningsvis få referere til Leonardo da Vinci's uttalelser om hvordan kunstneren kommer frem til innsikt i en "naturbestemt skjønnhet".
"Malerens sinn skulle stadig endre skikkelsen til ting som har vekket hans oppmerksomhet, til like mange tankemessige forestillinger, og ordne den og trekke regler ut av den. I det det tas hensyn til stedet, omstendigheten samt lys og skygge." *
*"A history of Estetics" London 1956, Sitert etter Katharine Evertt Gilbert and Helmunt Kuhn
Drammen Museum – Mona K. Lalim
«Recollection» 2001
Tekst av Øystein Loge
Kunsthistoriker, Sjefskonservator ved Drammen museum.
Stjernebilder i en feministisk mystikk
Det er feminine verdier Mona K. Lalim feirer i sin kunst.
På 1990-tallet skapte hun seriene «Rose», «Kala og amaryllis» og «Magnolia». Hennes utstilling nå, «Recollection», utvider denne fordypelse i den feminine mystikk.
Men perleradene og juvelene som nå kommer til syne unndrar seg enhver klar gjenkjennelse som smykke-objekter. Dette er ikke stilleben med smykker og presiøse gjenstander, som hos Frats Bøe. Hennes metode går langt ut over det tradisjonelt eller akademisk figurative. Dette er ikke beskrivelser, det er besvergelser.
Nå kan jo faktisk også klart beskrivende gjengivelser av gjenstander utføres på en slik måte at bildet blir ladet med en dimensjon som gjenstanden i seg selv ikke nødvendigvis formidler. Vi kan bare tenke på nederlandske stilleben fra 1600-årene hvor skalldyr, druer, glass, sølv og porselen får en utstråling som gjør symboldimensjonen åpenbar.
Og vi skal heller ikke late som om ikke presiøse gjenstander også i seg selv kan tilkjennegi en magisk og symbolsk verdi. Det kan vi se i gamle katolske og ortodokse kirker. Når kirken i middelalderen ble kritisert for sin rikdom og sitt store forbruk av gull og edle stener i sitt liturgiske utstyr, ble det vist til at gullet og smykkene talte om guddommen og det guddommelige lys. Og uansett hva man vil mene om kirkens rikdom i en fattig verden, fetisjens magiske kraft er indiskutabel.
Det er en slik magisk kraft Mona K. Lalim fremmaner i sine perle-eventyr. Den språklige bakgrunn for bildene hennes dannes av det vi vet om magien i det smaragdbesatte gull korset, og perleradene om en delikat kvinnehals.Og også av malerienes befatning med skjønne gjenstander, i kunsthistorien.
Men Lalim maler ikke smykker som gjenstander. I hennes eventyrlige verden er de som stjernebilder. Perler og funklende juveler stiger frem i overflaten, og blir borte og svinner hen i dypet, som stjerner i den kosmiske nattens mørke.